Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

urådande

adjektiv

Tyding og bruk

lite gunstig eller fornuftig;
Døme
  • eit urådande prosjekt;
  • det er urådande å gå i fjellet i så dårleg vêr

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
    • brukt som substantiv: noko som blir peika ut som sant eller korrekt
      • løgndetektoren gjev dessverre mange falske positivar
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

posisjonere

posisjonera

verb

Tyding og bruk

  1. plassere i rett posisjon
    Døme
    • posisjonere ei boreplattform
  2. i overført tyding: få i ein gunstig posisjon, til dømes i samband med konkurranse
    Døme
    • ein strategi for å posisjonere seg før forhandlingane

velplassert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
    Døme
    • fyre av eit velplassert skot;
    • gje nokon eit velplassert slag i andletet
  2. som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig poeng (2)
    Døme
    • vitsane var bitande og velplasserte

velorganisert

adjektiv

Opphav

jamfør organisere

Tyding og bruk

som er innretta på ein gunstig måte
Døme
  • eit velorganisert opplegg

vellykka, vellukka

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. som har eit ynskt eller lykkeleg utfall;
    med godt eller gunstig resultat;
    til skilnad frå mislykka
    Døme
    • operasjonen var vellykka;
    • festivalen vart eit skikkeleg vellykka arrangement;
    • desserten vart ikkje heilt vellykka
  2. som gjer stor suksess;
    Døme
    • dei har tre vellykka barn;
    • ha ein vellykka karriere

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. særleg om kortspelarar: innbyrdes plassering
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god sits;
    • uheldig sits
  4. i overført tyding: stode, stilling
    Døme
    • ha gunstig sits i forhandlingane

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    1. når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    2. jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken