Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sjølvfornedring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornedre seg sjølv;
det å vanære eller audmjuke seg sjølv;

nedverdige

nedverdiga

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

gjere dårlegare i omdøme;
Døme
  • slik framferd nedverdigar eit menneske
  • brukt som adjektiv:
    • ei nedverdigande handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    få seg til å gjere noko ein burde vere for god til

fornedring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bli fornedra
    Døme
    • oppleve skam og fornedring;
    • menneskeleg fornedring
  2. det å fornedre
    Døme
    • systematisk undertrykking og fornedring;
    • stå for fornedring av nokon

fornedre

fornedra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lågare’; etterleddet samanheng med ned

Tyding og bruk

gjere ringare;
setje ned i vyrdnad;
Døme
  • fornedre seg til å gjere noko;
  • fornedre seg sjølv;
  • bli truga og fornedra
  • brukt som adjektiv
    • fornedrande utsegn;
    • ei utruleg fornedrande oppleving

nedre 2

nedra

verb

Tyding og bruk

setje lågare (i omdøme);