forkle 1, forklede 1
substantiv inkjekjønn
Opphav
av for- (1Tyding og bruk
- kledeplagg til å ha på framsida av kroppen, utanpå dei andre kleda, som vern mot søl og slitasje
Døme
- bruke forkle når ein lagar mat;
- stryke forkleet til bunaden
- i overført tyding: anstand (2)
Døme
- vere forkle for nokon