Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13546 treff
Nynorskordboka
13546
oppslagsord
Er
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
erbium
Artikkelside
snikkarfuru
,
snikkarfure
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skurdlast av furu som er av særleg god kvalitet og høver til materiale for snikkararbeid
Artikkelside
snarefangst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangst av småvilt i snare
Døme
snarefangst er med få unntak forbode
Artikkelside
kopernikansk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den polske astronomen
Copernicus
1473–1543
Tyding og bruk
som skriv seg frå eller gjeld Copernicus
Døme
det kopernikanske verdsbiletet har sola i sentrum
Faste uttrykk
det kopernikanske systemet
system der ein går ut frå at sola er midtpunktet i universet
Artikkelside
småtenkt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er grundig gjennomtenkt
;
korttenkt
Artikkelside
småsår
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
litt
sår
(
2
II
, 1)
Døme
dei er småsåre i bakenden etter seks timar på sykkel
som er prega av sorg eller tungsinn
Døme
dei vart småsåre av å bli tilsidesette
Artikkelside
avsvidd
,
avsviden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
svidd
(
2
II)
av
Døme
ein avsvidd landsby
Artikkelside
svimerke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
svi
(
2
II)
Tyding og bruk
merke som er svidd inn i noko
Døme
dei fann eit svimerke på golvet
;
setje namn med svimerke på reiskapen sin
Artikkelside
sve
,
svede
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sviða
;
samanheng
med
svi
(
1
I)
Tyding og bruk
stykke i skogen som er rydda og kultivert med bråtebrenning
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1355
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100