Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg

bratte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bratt bakke, fjellside, lende
    Døme
    • ho gjekk rett opp bratta

flote 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av flat (2

Tyding og bruk

flat mark, flate
Døme
  • både på flota og i bratta