Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
757
oppslagsord
kverrsetje
,
kverrsette
kverrsetja, kverrsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
setje, halde fast
ta med
lov
(
1
I
, 1)
, ta hefte i, dra inn
;
beslagleggje
,
konfiskere
Artikkelside
stå som i berg
Tyding og bruk
stå heilt fast
;
Sjå:
berg
Døme
maskinen stod som i berg
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
kompakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
compingere
‘samanføye’
Tyding og bruk
om masse:
tett
(4)
,
fast
(2)
,
massiv
(
2
II
, 2)
Døme
kompakt snø
om framstilling:
samantrengd
,
tung
(6)
Døme
boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
utan overflødig plass
;
forminska
Døme
ein kompakt bil
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
overtyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fast tru på at noko er slik
eller
slik
;
visse
(
1
I)
Døme
ideologiske og religiøse overtydingar
;
stå fast på overtydinga si
Artikkelside
overrislingsanlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fast installert brannsløkkingsutstyr
;
sprinklaranlegg
anlegg for kunstig vatning
Artikkelside
overforbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større forbruk enn naudsynt og ofte til skade for helse og miljø
Døme
overforbruk av medisinar
;
overforbruk av jord- og vassressursar
for stort forbruk, særleg forbruk av elektrisitet over ei fast mengd
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
metall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergverk’
Tyding og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
Døme
edle metall
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse, messing
og liknande
;
til skilnad frå
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 76
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100