Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15293 oppslagsord

sensorisk

adjektiv

Opphav

frå seinlatin, av sensorium ‘kjenslesentrum i hjernen, sanseorgan’

Tyding og bruk

som gjeld kjensla eller sanseinntrykka
Døme
  • sensoriske nervar leier signal frå sanseorgana til hjernen

à jour, a jour

adverb

Uttale

asjuˊr

Opphav

frå fransk ‘opp til dagen’

Tyding og bruk

opp til dags dato

Faste uttrykk

  • halde seg à jour
    stadig vere kjend med, følgje med i
  • halde à jour
    særleg om rekneskap: halde oppdatert
  • kome à jour
    bli ferdig (med noko) ifølgje plan, avtale eller liknande
    • kome à jour med arbeidet
  • vere à jour
    • vere på høgd
      • vere fagleg à jour
    • vere ferdig i tide (med noko som må gjerast);
      ikkje vere på etterskot
      • vere à jour med å betale rekningane

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

tokammersystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system med folkerepresentasjon i to kammer (3) som er sette saman ulikt eller valde kvar for seg

-føting

substantiv hankjønn

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

individ med slike eller så mange føter som førsteleddet seier;

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak

vere eller ikkje vere

Tyding og bruk

avgjerande sak, liv eller død;
Sjå: vere, vere

sjåverdigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stad, bygning eller liknande som er interessant for folk å sjå eller oppleve;
noko sjåverdig;
Døme
  • dei mange populære sjåverdigheitene i Roma;
  • brua er ei sjåverdigheit i seg sjølv

sideprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (1) som blir sett opp samstundes med ein festival eller liknande