Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

gagns

adjektiv

Tyding og bruk

nyttig (1), dugeleg;
jamfør gagn
Døme
  • gjere gagns arbeid;
  • dette er verkeleg gagns menneske

hykle

hykla

verb

Opphav

av lågtysk huchelen

Tyding og bruk

seie noko anna enn det ein verkeleg meiner, for å oppnå noko
Døme
  • hykle og bedra;
  • dei hyklar djupe kjensler

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida

handgripeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein kan ta på eller gripe med handa;
    som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • handgripelege ting som kan samlast og vernast på eit museum
  2. som byggjer på eller har preg av noko verkeleg;
    som ein lett kan oppfatte og forstå;
    Døme
    • handgripelege resultat;
    • eit handgripeleg prov;
    • gjennomføre ein handgripeleg miljøpolitikk

forskjønne

forskjønna

verb

Tyding og bruk

  1. gjere vakrare
    Døme
    • bunaden forskjønnar han verkeleg
  2. brukt som adjektiv: som tonar ned realiteten
    Døme
    • forskjønnande omskriving;
    • eit forskjønna språk

forstille

forstilla

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2

Tyding og bruk

brukt som adjektiv: uekte
Døme
  • eit forstilt uttrykk;
  • forstilt venlegheit

Faste uttrykk

  • forstille seg
    gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
    • forstille seg i selskap med andre

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis
  2. som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
    Døme
    • vere ærleg mot ein;
    • seie si ærlege meining
    • i uttrykk:
  3. som adverb: retteleg, verkeleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast

veritabel

adjektiv

Opphav

frå fransk av verité ‘sanning’ av; latin verus ‘sann’

Tyding og bruk

Døme
  • ryke i hop i eit veritabelt slagsmål

vengebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knokkel i fugleveng

Faste uttrykk

  • ta ved vengebeinet
    i overført tyding: ta (nokon) verkeleg fatt

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp, i tyding 5 frå lågtysk; av verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn, not
  2. i overført tyding: heldig handel, kupp, funn (3)
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. ihopkasta dunge (1, 1)
  4. tau, trosse til å forhale fartøy med