Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

panel

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg latin pannellus, diminutiv av pannus ‘tøystykke’, i tyding 1 gjennom lågtysk, frå gammalfransk, i tyding og 3 gjennom engelsk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. (vegg)kledning av tre, oftast bord (2, 2)
    Døme
    • utvendig panel
  2. instrumentbord, brytartavle, apparat til å forme om solenergi eller liknande
    Døme
    • solcellepanel
  3. gruppe av utvalde personar som seg imellom drøfter ei sak på eit ordskiftemøte og også svarer på innlegg eller spørsmål frå salen
    Døme
    • vere med i panelet;
    • ekspertpanel

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

bonsai

substantiv hankjønn

Uttale

bånsaiˊ

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

  1. kunst som går ut på å forme planter til miniatyrar ved hjelp av klipping av greiner og røter
  2. dvergtre eller dvergplante danna ved forsiktig klipping av greiner og røter;

styling

substantiv hokjønn

Uttale

stailing

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

det å forme ut, ordne noko slik at det får ein verknadsfull og heilskapleg stil

verbalisere

verbalisera

verb

Tyding og bruk

forme, uttrykkje i ord
Døme
  • verbalisere ei synsoppleving

utstikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som stikk ut eller fram;
    særleg: bryggje (1, 1) som stikk så langt fram at fartøy kan leggje til på sidene
  2. reiskap til å stikke ut eller forme (til dømes kakedeig) med

utføre 2

utføra

verb

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. føre ut, selje til utlandet, eksportere
    Døme
    • utføre varer
  2. gjere, setje i verk, fullføre
    Døme
    • utføre eit arbeid, ei gjerning, ei oppgåve, ein ordre, ei tinging
  3. lage, forme ut, framstille
    Døme
    • broderiet er utført i ullgarn

utforming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forme ut
    Døme
    • utforming av teksta
  2. måte som noko er utforma på;
    Døme
    • ulike utformingar av same ideen

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer

trådtrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage eller forme metalltråd i ymse dimensjonar