Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1459 oppslagsord

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

perpetuum mobile

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

latin av perpetuus ‘evig’ og mobilis ‘rørleg’

Tyding og bruk

tenkt maskin som i strid med naturlovene skal kunne gå av seg sjølv og aldri stogge når han først er sett i gang;

rettskrivingsordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordbok som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

rettsutgreiing

substantiv hokjønn

Opphav

etter bokmål rettsbelæring

Tyding og bruk

før 2018: utgreiing om sakstilhøva, om tolking av rettsreglar og liknande som lagmannen held, og som skal leggjast til grunn når juryen skal avgjere skuldspørsmålet

rettskrivingsordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordliste som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsett vrangside
  2. positiv side av ei grense
    Døme
    • bu på rettsida av byen
  3. side av planke som vender inn mot mergen i treet

rettferdskrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav om at noko skal vere rettvist
Døme
  • jamstilling mellom bokmål og nynorsk er eit rettferdskrav

rettig, rettug

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. som det skal vere;
    rett, retteleg, skikkeleg, skapleg
    Døme
    • det er rettig det du seier
  2. adverb: rett, heilt
    Døme
    • rettig nok;
    • ho er ikkje rettig klok

Faste uttrykk

  • rettig mat
    varm mat, middagsmat; til skilnad frå kaffimat

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på