Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
130
oppslagsord
jodtinktur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jodløysning
i etanol, brukt mellom anna til desinfeksjon av sår
Artikkelside
jod
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
jåd
Opphav
av
gresk
iodes
‘fiolfarga’, etter fargen på stoffet i gassform
Tyding og bruk
ikkje-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
53 som høyrer til
halogena
;
kjemisk
symbol
I
(medisinsk) oppløysning av
jod
(1)
, særleg i alkohol (etanol)
;
jodtinktur
,
jodbensin
Døme
desinfisere eit sår med jod
Artikkelside
ill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
illr
Tyding og bruk
vond, lei, låk
;
motbydeleg
;
dårleg
Døme
ilt vêr
som valdar smerter
;
pinefull, sår
Døme
ein ill fot
;
ha ilt i ei tå
brukt som
adverb
det gjer ilt
vreid, arg, sinna
;
vondlynt
Døme
han vart ill for det
brukt som
substantiv
setje ilt mellom folk
brukt som førsteledd i
samansetningar
: sterk, skarp, intens
;
i ord som
illgøy
,
illraud
og
illskrike
Artikkelside
hugsår
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sår
(
2
II)
i hugen
;
nærtakande
Artikkelside
gnagsår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sår etter gnaging, særleg frå sko, klede eller reiskap
Døme
få gnagsår på hælane
Artikkelside
granulasjonsvev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
medisin
: raudt
vev
(
2
II)
i botnen av eit sår
;
grokjøt
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
heftplaster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hefte
(
2
II)
Tyding og bruk
særskilt medisinsk plaster til å feste bandasje med
eller
til å leggje på mindre sår
Artikkelside
hjarteskjerande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer ein i hjartet
;
sår
(
2
II)
,
gripande
Døme
hjarteskjerande
skrik
;
hjarteskjerande
naud
brukt som adverb
gråte
hjarteskjerande
Artikkelside
hjartesår
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sår
(
2
II
, 1)
i hjartet
;
hjarteskjerande
;
gripande
Døme
eit
hjartesårt
rop
;
hjartesåre
tårer
;
ein
hjartesår
strid
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100