Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 293 oppslagsord

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med eller utan skog);
morenerygg;
låg fjellrygg
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;
Artikkelside

åme

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med ame (2 og amper

Tyding og bruk

særleg: larve av sommarfugl eller bladkvefs, særleg større arter
Artikkelside

ål 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, kanskje samanheng med V ål

Tyding og bruk

  1. mørk stripe langs ryggen på dyr
  2. renne, djup fòr i botnen av elv eller innsjø djupål
Artikkelside

åkost, åkoste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ákast n; etterleddet kanskje av norrønt kǫstr ‘dunge’

Tyding og bruk

  1. jamning (1, 2) til dømes på suppe
  2. røre (1, 1) (av mjøl, mjølk, fløyte o a) til å steikje ymse slags kaker av, til dømes pannekaker og vaflar;
    òg: røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å smørje (krote) på avlettene ved skrivabrødsteiking
Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut

Tyding og bruk

liten karpefisk(art);
Phoxinus phoxinus
Artikkelside

æreskjemmar

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje etter tysk

Tyding og bruk

person som æreskjemmer
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

yankee

substantiv hankjønn

Uttale

jænˊki

Opphav

kanskje av nederlandsk Janke, diminutiv av mannsnamnet Jan

Tyding og bruk

  1. opphavleg: person frå Ny-Englandstatane i USA;
    i sørstatane: utnamn på kvit person frå nordstatane
  2. (utnamn på kvit) person frå USA
Artikkelside

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside
Side 5 av 30