Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 1821 oppslagsord

retor

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i det gamle Hellas og Roma: lærar i talekunst;
Artikkelside

retsina

substantiv hankjønn

Opphav

av latin resina ‘harpiks’

Tyding og bruk

gresk vin som er tilsett harpiks (1)
Artikkelside

bronkie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom seinlatin bronchi, fleirtal av bronchus; frå gresk bronkhos ‘røyr’

Tyding og bruk

luftveg frå den staden der luftrøyret deler seg, til mindre endeforgreiningar i lungene
Døme
  • irritasjon i bronkiane
Artikkelside

brom 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk bromos ‘stank, tev’

Tyding og bruk

kjemisk symbol Br
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder
Artikkelside

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid
Artikkelside

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har berre eitt sett kromosom;
til skilnad frå diploid
Artikkelside

protist

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk protos ‘første’

Tyding og bruk

eincella dyre- eller planteorganisme
Artikkelside

proto-, prot-

prefiks

Opphav

av gresk protos ‘først’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er først, tidleg, forløpar eller mønster;
i ord som protokoll og proton
Artikkelside

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd
Artikkelside
Side 5 av 183