Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
flikk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i ballspel: det å sende ballen vidare i (tilnærma) same retning med kort spark eller støyt
Døme
ein flikk med hælen
;
motta ein fin flikk frå ein medspelar
;
han skåra med ein frekk flikk
Artikkelside
dublé
,
duble
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dubleˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
dublere
Tyding og bruk
metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
Døme
eit ur i dublé
det å skyte to stykke
vilt
ved å fyre av begge geværløpa samstundes
;
det å
dublere
(4)
;
jamfør
dublett
(2)
støyt som ein
dublerer
ei biljardkule med
Artikkelside
hoven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hofinn
, av
hefja
‘heve’
Tyding og bruk
om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt
eller liknande
Døme
auget var hove
;
begge fingrane var hovne
om person:
overlegen
(3)
,
sjølvgod
Døme
ein hoven person
;
hoven framferd
Artikkelside
ters
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Terz
av
;
latin
tertia, tertius
‘den tredje’
Tyding og bruk
i
musikk
: intervall på tre tonesteg
tredje tonesteg i diatonisk skala
;
det øvste av tre tonesteg
nest djupaste strengen på ei fele
;
jamfør
kvart
(
1
I
, 5)
og
kvint
(1)
i fekting: hogg
eller
støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
i kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen
Artikkelside
gje støyten til
Tyding og bruk
vere utløysande årsak til, gje startsignal til
;
Sjå:
støyt
Artikkelside
ta støyten
Tyding og bruk
ta på seg, utsetje seg for noko plagsamt, vanskeleg
;
Sjå:
støyt
Artikkelside
stå for ein støyt
Tyding og bruk
tole harde tak el. slag
;
Sjå:
støyt
Artikkelside
hurten
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
hivert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
og
-ert
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
,
hikkas
Døme
ta seg ein hivert
Faste uttrykk
på ein hivert
påverka av alkohol
Artikkelside
hjerneristing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipling av hjernefunksjonane (ofte med uviting) etter sterk støyt
eller liknande
mot hovudet
;
heileskaking
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100