Nynorskordboka
dublere
dublera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dubleraå dublere | dublerer | dublerte | har dublert | dubler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dublert + substantiv | dublert + substantiv | den/det dublerte + substantiv | dublerte + substantiv | dublerande |
Opphav
av fransk doubler ‘doble’Tyding og bruk
- la to skodespelarar skifte om same rolla;alternere i ei rolle
Døme
- skodespelarane dublerte rollene i stykket
- setje opp to samtidige togsett, fly eller liknande på same ruta
Døme
- i vinterferien vart bussane dublerte
- fyre av begge løpa på eit gevær rett etter kvarandre
- overtrekkje eit metall med eit lag finare metall;lage ein dublé (1)
- i biljard: støyte kula mot vantet slik at ho kjem tilbake i motsett retning