Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
168
oppslagsord
moderato
2
II
adverb
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
moderat
Tyding og bruk
i
musikk
: middels fort
;
i tempo mellom
andante
(
2
II)
og
allegro
(
2
II)
Artikkelside
mogne
,
modne
mogna, modna
verb
Vis bøying
Opphav
av
mogen
Tyding og bruk
bli
mogen
;
bli ferdig
;
utvikle seg
Døme
frukta mognar fort i varmen
;
saka har mogna lenge no
gjere mogen
Døme
varmen har mogna bæra
;
opplevingane har mogna henne
Artikkelside
mitraljøse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
mitraille
‘jernskrap (til lading)'
Tyding og bruk
tungt maskingevær
i overført tyding: person som snakkar fort og mykje
Døme
han var ei verbal mitraljøse i diskusjonen
Artikkelside
marsjere
marsjera
verb
Vis bøying
Uttale
marsjeˊre
Opphav
av
fransk
marcher
;
jamfør
marsj
(
1
I)
og
marsj
(
2
II)
Tyding og bruk
gå ordna i flokk
;
toge
(
2
II)
Døme
marsjere i takt
;
elevane marsjerer inn i klasserommet
;
marsjere etter musikk
gå eller flytte seg under militær kommando
Døme
prøyssarane var gode til å marsjere
;
den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
Døme
mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
leie ei militær avdeling i slutta orden
Døme
marsjere ei avdeling
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
kakle
kakla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
særleg
om høner: gje frå seg ein særmerkt skvatrande lyd
snakke høgt, fort og gjerne inkjeseiande
Døme
dei kakla i veg
Artikkelside
igjen
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Tyding og bruk
tilbake til same staden
;
att
(2)
Døme
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Døme
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Døme
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Døme
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Døme
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Døme
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Faste uttrykk
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
gjere motstand
Artikkelside
backlash
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bækˊlæsj
Opphav
av
engelsk
back
‘tilbake’ og
lash
‘snert’
Tyding og bruk
(politisk eller sosialt)
tilbakeslag
(1)
floke på fiskesnøre som følgje av at snella løper for fort
Artikkelside
molto
adverb
Opphav
frå
italiensk
;
av
latin
multum
‘mykje’
Tyding og bruk
i
musikk
: svært
Faste uttrykk
allegro molto
svært fort
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100