Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

skavl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skafl; samanheng med skave

Tyding og bruk

  1. snødrive med skarp kant;
    utoverhengande snøfonn
    Døme
    • i fjella var det fullt av skavlar og driver etter stormen
  2. bølgje med kvass, brytande rygg;
  3. skarpt, krumt jern (5) til å skave med

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • rom, open sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. sjøvatn, motsett ferskvatn (1)
    Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø
    • (sjø)vatn
      • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    òg: drukne seg
  • i sjøen
    undervegs på sjøreise
  • kaste på sjøen
    òg: kassere
  • urein sjø
    farvatn som er fullt av skjer og grynner

samkjensle

substantiv hokjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

Døme
  • solidaritet og samkjensle;
  • ei bølgje av samkjensle

salve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg latin salve ‘ver helsa’, i tyding 3 etter tysk; samanheng med salutt

Tyding og bruk

  1. mange skot på éin gong
    Døme
    • troppen skaut ei salve
    • steinsprenging der fleire ladde borehol går av samstundes
      • dei skaut ei ny salve i tunnelen
  2. klapp, utrop samstundes;
    bølgje av lått
    Døme
    • klappsalve
  3. dryge skuldingar, skjellsord
    Døme
    • kome med ei kraftig salve mot ordføraren

røntgenstråle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: slags elektromagnetisk bølgje som kan gå gjennom ugjennomsynlege lekamar

radiobølgje, radiobylgje, radiobølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektromagnetisk bølgje med lågare frekvens enn lyset, mellom 10 kHz og 3 000 000 MHz

olle 4

olla

verb

Opphav

av olle (1

Tyding og bruk

om vatn: bølgje smått;
kruse seg

olle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med alde (1

Tyding og bruk

(små)bølgje

fluktuere

fluktuera

verb

Opphav

frå latin ‘bølgje’

Tyding og bruk

stige og falle;
Døme
  • prisen fluktuerer

flodbølgje, flodbylgje, flodbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ovstor bølgje (1, 1) som oppstår ved jordskjelv, ras, kraftige eksplosjonar, vulkanutbrot og liknande;
jamfør tsunami