Nynorskordboka
fluktuere
fluktuera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fluktueraå fluktuere | fluktuerer | fluktuerte | har fluktuert | fluktuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fluktuert + substantiv | fluktuert + substantiv | den/det fluktuerte + substantiv | fluktuerte + substantiv | fluktuerande |
Opphav
frå latin ‘bølgje’Tyding og bruk
stige og falle;
Døme
- prisen fluktuerer