Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
vesle
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
bunden form
av
norrønt
vesall
;
sjå
vesal
Tyding og bruk
oftast i
bunden form
:
litle
;
jamfør
liten
;
med heller avgrensa storleik, omfang
eller
mengd
Døme
den vesle jenta, guten
;
det uskuldige vesle barnet
som
substantiv
Døme
miste det vesle ein har
Faste uttrykk
vesle oktav
oktav
under
einstroken oktav
Artikkelside
veslejente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i bunden form
eintal
: den vesle jenta, minstejenta
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd
;
utvikle seg
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
få ei jakke til å vekse i
–
få ei jakke som er (noko) for stor
;
vekse seg vakker
;
arbeidet voks han over hovudet
;
vekse av seg sjukdomen, unotane
;
det voks fram ei ny tann
;
vekse opp i ein god heim
;
greinene har vakse saman
;
naglen veks ut att
i
presens partisipp
:
stige
(
2
II)
;
auke i mengd, tal, styrke
Døme
elva veks
;
medlemstalet veks
veksande harme, motvilje
gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
Døme
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
Faste uttrykk
i veksande måne
når månen blir større
vekse att
bli dekt av vokstrar
vekse frå seg
ikkje vekse meir
vekse med oppgåva
bli meir dugande
vekse til
bli vaksen med kvart
Artikkelside
vekke
2
II
adverb
Opphav
av
vekk
Tyding og bruk
vekk
(3)
Døme
vere vekke frå skulen
borte
(2)
Døme
den jenta er ikkje vekke
–
jenta er dugande, flink
Artikkelside
tralala
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt til å syngje melodi på (som uttrykk for glede):
Døme
tralala! jubla jenta
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
subjekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
perfektum partisipp
av
subjicere
‘leggje inn under’
Tyding og bruk
i
filosofi
: sansande, tenkjande, viljande individ
;
eg
(
1
I)
,
motsett
objekt
(1)
i
grammatikk
: setningsledd som predikatet seier noko om, som saman med predikatet utgjer ei setning, og som nemner det som er
eller
gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
Døme
jenta er subjekt i «jenta lo»
nedsetjande
:
person
Døme
eit tvilsamt subjekt
Artikkelside
stålfjør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjør
(2)
av
stål
(
2
II
, 1)
Døme
jenta var spretten som ei stålfjør
Artikkelside
strante
stranta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vekse snøgt i høgda
Døme
det er svært som jenta strantar i vêret
stå kvast opp i vêret
Artikkelside
stoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
,
gammalfransk
;
opphavleg
kanskje frå
gresk
Tyding og bruk
emne
(
1
I)
,
to
(
2
II
, 1)
;
substans
Døme
eldfaste stoff
;
kjemiske stoff
som etterledd i
til dømes
eggekvitestoff
grunnstoff
råstoff
sprengstoff
anlegg
,
to
(
2
II
, 2)
Døme
det er godt stoff i den jenta
klede
(
1
I)
,
tøy
(
2
II)
Døme
det er godt stoff i dressen
;
kjøpe stoff til nye gardiner
som etterledd i
bomullsstoff
kamgarnsstoff
kjolestoff
innhald (i forteljing, emne)
;
materiale
,
tilfang
Døme
ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
som etterledd i
bakgrunnsstoff
nyhendestoff
botnstoff
til
fartøy
narkotisk middel
Døme
gå på stoff
;
(mis)bruke stoff
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100