Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

materialisere seg

Tyding og bruk

få fysisk form;
vise seg;
Døme
  • nytenkinga har berre materialisert seg i ein haug papir

materialisere

materialisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

gje synleg, fysisk form;
Døme
  • midlane er materialiserte i ny veg
  • brukt som adjektiv:
    • vise seg i ei materialisert form

Faste uttrykk

  • materialisere seg
    få fysisk form;
    vise seg
    • nytenkinga har berre materialisert seg i ein haug papir

maurtue, maurtuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. haug av barnåler som eit samfunn av maur har bygd og held til i
    Døme
    • maurtua vender mot sør
  2. i overført tyding: område med mykje folk
    Døme
    • om sommaren er Geiranger ei maurtue med fleire tusen turistar

kost 2, kòst 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kos (1

Tyding og bruk

særleg haug med ved (1, 2)
Døme
  • ein kòst med ved

kose 4

kosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje i haug

koss 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; jamfør kos (1

Tyding og bruk

haug av samanfrosne isstykke
    • som etterledd i ord som
    • iskoss

kvas

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med kvast

Tyding og bruk

tørre, tynne kvister
Døme
  • ein haug av kvist og kvas og halvrotne blad

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll

kvisthaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug med kvister
Døme
  • brenne opp ein kvisthaug