Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

moderato 2

adverb

Opphav

frå italiensk; jamfør moderat

Tyding og bruk

i musikk: middels fort;
i tempo mellom andante (2 og allegro (2

mogne, modne

mogna, modna

verb

Opphav

av mogen

Tyding og bruk

  1. bli mogen;
    bli ferdig;
    utvikle seg
    Døme
    • frukta mognar fort i varmen;
    • saka har mogna lenge no
  2. gjere mogen
    Døme
    • varmen har mogna bæra;
    • opplevingane har mogna henne

mitraljøse

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk , av mitraille ‘jernskrap (til lading)'

Tyding og bruk

  1. tungt maskingevær
  2. i overført tyding: person som snakkar fort og mykje
    Døme
    • han var ei verbal mitraljøse i diskusjonen

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

langflat

adjektiv

Tyding og bruk

utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
  • liggje langflat på magen og sole seg;
  • dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet;
  • publikum låg langflate og lo så tårene trilla

Faste uttrykk

  • leggje seg langflat
    ta på seg skulda for noko
    • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet

kakle

kakla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. særleg om høner: gje frå seg ein særmerkt skvatrande lyd
  2. snakke høgt, fort og gjerne inkjeseiande
    Døme
    • dei kakla i veg

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand

backlash

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊlæsj

Opphav

av engelsk back ‘tilbake’ og lash ‘snert’

Tyding og bruk

  1. (politisk eller sosialt) tilbakeslag (1)
  2. floke på fiskesnøre som følgje av at snella løper for fort

molto

adverb

Opphav

frå italiensk; av latin multum ‘mykje’

Tyding og bruk

i musikk: svært

Faste uttrykk

  • allegro molto
    svært fort