Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

opphavsland

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

land som noko eller nokon opphavleg kjem frå
Døme
  • varene er merka med opphavsland;
  • ho oppheld seg i opphavslandet

helar

substantiv hankjønn

Opphav

av hele (3

Tyding og bruk

person som gjer seg skuldig i heleri
Døme
  • dei kjøpte varene av ein helar

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele

marknad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mark(n)aðr, gjennom gammalfransk; frå latin mercatus ‘handel, marknad’

Tyding og bruk

  1. stad der ei viss vare blir omsett;
    (årleg) stemne for kjøp og sal;
    større butikk med mange slags varer
    Døme
    • reise til marknaden for å selje varene
  2. samla tilbod av og etterspørsel etter ei viss vare eller teneste
    Døme
    • Noreg er ein god marknad for finsk møbelindustri;
    • produktet kom på marknaden i fjor;
    • verksemda er leiande på marknaden;
    • marknaden er snart metta
  3. gruppe som blir rekna som mogleg kjøpar av ei vare;
    Døme
    • ungdomen er ein viktig marknad for moteindustrien
  4. basarliknande tilstelling

Faste uttrykk

  • den frie marknaden
    marknad med fri konkurranse og fri prissetjing
  • kjøpars marknad
    det at tilbodet er større enn etterspurnaden
  • seljars marknad
    det at etterspurnaden er større enn tilbodet

markskrikar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Marktschreier ‘person som skrik ut varene sine på ein marknad’

Tyding og bruk

person som driv overdriven og smaklaus reklame;

levere varene

Tyding og bruk

yte det som er lova eller venta;
Sjå: levere
Døme
  • forfattaren leverer varene i oppfølgjaren

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • levere varer kvar onsdag;
    • dei leverer fisk til oppkjøparar;
    • du må levere pakka til henne personleg;
    • han leverte attende bøkene han hadde lånt
  2. Døme
    • solcellepanelet leverer straum til hytta;
    • du har levert eit godt arbeid her;
    • artisten leverte på konserten
  3. leggje fram
    Døme
    • dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lova eller venta
    • forfattaren leverer varene i oppfølgjaren

notere

notera

verb

Opphav

frå latin , av nota; jamfør note (1

Tyding og bruk

  1. skrive opp
    Døme
    • notere opplysningar i ei notisbok
  2. Døme
    • bli notert av politiet;
    • det vart notert tre nye verdsrekordar
  3. føre opp som gjeldspost i ein rekneskap;
    Døme
    • leverandøren har notert varene
  4. særleg på ein børs: gje opp eller fastsetje prisen på verdipapir, valuta eller varer
    Døme
    • dollaren vart notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg bak øyret
    merke seg
  • notere seg
    merke seg, hugse
    • det skal eg notere meg

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin ‘teikn, merke’

Tyding og bruk

liste over leverte varer med prisutrekning;
Døme
  • sende nota med varene

monter

substantiv hankjønn

Uttale

månˊter

Opphav

av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

kasse eller skap der vegger (og tak) er av glas
Døme
  • gullsmeden har plassert varene sine i montrar