Nynorskordboka
monter
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein monter | monteren | montrar | montrane |
Uttale
månˊterOpphav
av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’Tyding og bruk
kasse eller skap der vegger (og tak) er av glas
Døme
- gullsmeden har plassert varene sine i montrar
- som etterledd i ord som
- utstillingsmonter