Nynorskordboka
monter
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein monter | monteren | montrar | montrane |
Uttale
månˊterOpphav
av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’Tyding og bruk
kasse eller skap der vegger (og tak) er av glas
Døme
- gullsmeden har plassert varene sine i montrar
- som etterledd i ord som
- utstillingsmonter