Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
169
oppslagsord
prolaps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
Tyding og bruk
i
medisin
: framfall
eller
nedsiging av eit indre organ, til dømes livmor
eller
virvelskive
som etterledd i ord som
nakkeprolaps
ryggprolaps
skiveprolaps
Artikkelside
overflatevev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tett
cellevev
som dekkjer overflata på kroppen eller fôrar indre holrom
;
epitel
Artikkelside
menneskeverd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Tyding og bruk
indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
ha respekt for menneskeverdet
Artikkelside
organ
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
organon
, opphavleg ‘reiskap’
Tyding og bruk
avgrensa del av plante, dyr
eller
menneske som har ein viss funksjon
Døme
hjarte og lunger er indre organ
som etterledd i ord som
andingsorgan
kjønnsorgan
sanseorgan
røyst
(1)
,
stemme
(
1
I
, 1)
Døme
han har eit kraftig organ
blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar
;
talerøyr
Døme
avisa er organ for opposisjonen
som etterledd i ord som
husorgan
venstreorgan
(samfunns)institusjon med faste oppgåver
Døme
ta saka opp i dei ulike organa i partiet
som etterledd i ord som
kontrollorgan
partiorgan
samarbeidsorgan
Artikkelside
polaritet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at krefter
eller
prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
Døme
mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
i fysikk: det at noko er i ein
polarisert
tilstand
Døme
metallplater som har ladningar med motsett polaritet
Artikkelside
overvinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vinne over
Døme
overvinning av den sosiale angsten
indre kamp
Døme
det var ei overvinning å kome i gang att
Artikkelside
parenkym
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
para-
og
enkhyma
;
jamfør
para-
Tyding og bruk
hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ,
til dømes
i lever, lunger, milt eller nyrer
hos planter: vev av levande, mjuke celler,
til dømes
i stenglar og blad
;
grunnvev
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
lesjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
laesio
, av
laedere
‘såre, skade’
Tyding og bruk
kroppsskade i vev,
til dømes
etter fall
eller
slag
Døme
indre lesjonar
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100