Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
blåse av
Tyding og bruk
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
;
Sjå:
blåse
Døme
domaren bles av kampen
Artikkelside
over ende
Tyding og bruk
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
;
Sjå:
ende
Døme
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
Artikkelside
blåse liv i
Tyding og bruk
få i gang att
;
Sjå:
blåse
,
liv
Døme
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
Artikkelside
huff
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordet
huff
(
2
II)
Døme
ho bles fram eit huff
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
ætt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ætt
(
átt
)
;
samanheng
med
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
samnemning på alle dei som er (
eller
reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person
;
slekt
;
òg:
familie
Døme
han skjemmer ikkje ætta
;
same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år
;
han var av dei gjævaste ættene i landet
;
samle heile ætta
;
dei var i ætt
–
av same ætt
;
han var i ætt med grannen
–
av same ætt som grannen
generasjon
Døme
den unge ætta som no veks opp
himmelætt
vind og vêr frå ein viss kant
;
vêr av eit visst slag
;
luft
det er ingen varme i ætta
–
vinden bles ikkje frå ein slik kant at det er varmt
;
det er så kald (ei) ætt i dag
gruppe på åtte runer,
det vil seie
⅓
av den eldre runerekkja
Faste uttrykk
miste ætta
bli ættvill
Artikkelside
vesta
adverb
Opphav
norrønt
vestan
Tyding og bruk
vestanfrå
Døme
det bles litt vesta
preposisjon
:
vestanfor
Døme
vesta fjellet
Artikkelside
sludde
sludda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle sludd
;
slatre
,
slette
(
3
III)
Døme
det sludda og bles heile dagen
Artikkelside
skyrpe
skyrpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyrpa
, truleg lydord
Tyding og bruk
særleg
om dyr: blåse så leppene dirrar
;
blåse og snufse samstundes
Døme
hesten stod og bles og skyrpte
Artikkelside
rose
2
II
,
ròse
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rosi
‘stormbye’
;
av
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
vindròse
;
vinden bles i kast og ròser
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100