Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

dykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dykke

Tyding og bruk

  1. det å dykke;
    Døme
    • eit dykk ned til 50 meters djup
  2. i overført tyding: kort undersøking
    Døme
    • gjere eit dykk i arkivet
Artikkelside

dykke

dykka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som dukke

Tyding og bruk

la seg søkkje ned under vassflata, særleg for å gjere noko under vatn;
Døme
  • dykke etter skipsvrak;
  • det vart dykka i hamna

Faste uttrykk

  • dykke ned i
    fordjupe seg i
    • han dykka ned i slektshistoria si
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de; di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

glede seg

Tyding og bruk

vere eller bli glad;
vise eller oppleve glede;
Sjå: glede
Døme
  • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
  • vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside

glede 2, gle

gleda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gleðja; av glad (2

Tyding og bruk

gjere glad
Døme
  • glede nokon med eit brev;
  • det gleder meg å høyre at du har det bra

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • glede seg til
    sjå fram til med glede
    • gleder du deg til i morgon?
    • eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
  • glede seg
    vere eller bli glad;
    vise eller oppleve glede
    • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
    • vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
Artikkelside

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    • vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    • vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

nøyte seg

Tyding og bruk

skunde seg;
henge i;
Sjå: nøyte
Døme
  • no må de nøyte dykk!
Artikkelside

nøyte 2

nøyta

verb

Opphav

jamfør nøyte (1

Tyding og bruk

Døme
  • nøyte på hesten

Faste uttrykk

  • nøyte seg
    skunde seg;
    henge i
    • no må de nøyte dykk!
Artikkelside

klokkeløp, klokkelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid frå eit lag med dykkarar (1 går om bord i ei dykkarklokke, til dei er ute att etter eit gjennomført dykk (1)
Døme
  • dykke med lange klokkeløp
Artikkelside
Side 1 av 3