Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

forakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk voracht

Tyding og bruk

kjensle, tanke eller framferd prega av mishag og motvilje;
Døme
  • ha forakt for noko;
  • sjå på nokon med forakt;
  • syne forakt for retten;
  • bli møtt med taus forakt

forakte

forakta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘ikkje akte’

Tyding og bruk

ha låge tankar om, sjå ned på;
Døme
  • forakte veikskap;
  • forakte seg sjølv;
  • forakte sitt eige opphav

Faste uttrykk

  • ikkje å forakte
    ikkje verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikkje å forakte;
    • eit godt måltid er ikkje å forakte

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (2, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

ose

osa

verb

Opphav

av os (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det oser av kleda som tørkar
  2. lukte sterkt og vondt;
    Døme
    • han oser av brennevin
  3. i overført tyding: bere sterkt preg av;
    vere full av;
    stråle ut
    Døme
    • ho oste av forakt
  4. Døme
    • lampa oser

pompøsitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere pompøs
Døme
  • ha forakt for jåleri og pompøsitet

kysse

kyssa

verb

Opphav

norrønt kyssa

Tyding og bruk

  1. syne kjærleik eller vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon;
    kjærteikne med munnen
    Døme
    • kysse brura;
    • kysse eit bilete;
    • kysse kvarandre;
    • kysse med open munn;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykkje forakt
    Døme
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i rauva!

avsky 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sterk motvilje eller forakt
Døme
  • ha avsky for;
  • vekkje avsky

få billig

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon;
Sjå: billig
Døme
  • den typen kan dei få billig for han

vanvyrdnad, vanvørdnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vanvyrde (1), forakt
Døme
  • tale med vanvyrdnad om noko

forakteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av forakt;
    vanvørdande, svivyrdeleg
    Døme
    • foraktelege miner;
    • eit forakteleg blikk
    • brukt som adverb
      • stire forakteleg på nokon;
      • fnyse forakteleg av forslaget
  2. som fortener forakt
    Døme
    • ein forakteleg person;
    • ei forakteleg handling