Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 16775 oppslagsord

ein 1

pronomen

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det står ein ute;
    • kvar og ein;
    • kva for ein av dei?
  2. folk (reint allment), menneske
    Døme
    • ein skal ikkje tru alt ein høyrer;
    • ein ventar mykje folk til festen

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

ein 3

determinativ kvantor

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege

ein 4, ei 1

adverb

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

om lag, noko slikt som
Døme
  • ein fem–seks mil

eine 3

eina

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av ein (2

Tyding og bruk

gjere samde;
sameine;
jamfør einast (2
Døme
  • dei eina politiske krefter med andre parti

syrgje nokon av

Tyding og bruk

ha sorg for ein i den trua at han el. ho er bortkomen;
Sjå: syrgje

på ein, to, tre

Tyding og bruk

svært raskt;
Sjå: ein, to, tre
Døme
  • vere ferdig på ein, to, tre;
  • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre

handfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit handfast resultat;
    • handfaste prov;
    • handfast humor
  2. om person: myndig (2), robust
    Døme
    • han var ein handfast kar
    • brukt som adverb
      • gå handfast til verks

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kum(me)

Tyding og bruk

  1. større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
    Døme
    • sauene hadde falt ned i ein kum;
    • ho tømte vatnet i kummen
  2. stor skål, kar;

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’