Artikkelside

Nynorskordboka

kum

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kumkummenkummarkummane

Opphav

av lågtysk kum(me)

Tyding og bruk

  1. større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
    Døme
    • sauene hadde falt ned i ein kum;
    • ho tømte vatnet i kummen
  2. stor skål, kar;