Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
dorsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
,
sløv
,
lat
Døme
ein blir dorsk i varmen
Artikkelside
indolent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
seinlatin
indolens
‘kjenslelaus’
Tyding og bruk
treg
(1)
,
lat
(1)
;
dorsk
Døme
katta låg indolent i sola
;
under den indolente overflata var ho svært ambisiøs
Artikkelside
inerti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
inertia
, av
iners
;
jamfør
inert
Tyding og bruk
det å vere dorsk
;
tregleik
(1)
Døme
det er ein viss interti i samfunnsutviklinga
i
fysikk
:
tregleik
(2)
Artikkelside
himle
1
I
himla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
híma
‘vere sløv
eller
dorsk, somle’
;
vel av
him
og
hime
(
1
I)
Tyding og bruk
vere som i halvsøvn
;
vere tankelaus
Døme
du må ikkje himle deg vekk!
blunde
,
sovne
;
døy
Artikkelside
dvask
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
dwatsch
‘dvask, tverr’
;
jamfør
lågtysk
dwatsch
‘galen, dum’
Tyding og bruk
slapp
,
dorsk
Døme
slapp og dvask
Artikkelside
tykkelaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkjulauss
Tyding og bruk
likesæl
,
dorsk
,
sløv
,
kjenslelaus
motfallen
,
oppgjeven
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
såpekokar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som lagar
såpe
(
1
I
, 2)
dorsk (og duglaus) person
;
rørekopp
Artikkelside
sove
sova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofa
Tyding og bruk
liggje i ein medvitslaus kviletilstand
;
liggje i søvn,
motsett
vake
(
2
II
, 1)
Døme
sove som ein stein
–
sove tungt
;
sove middag
–
ta seg ein lur etter middag
;
sove bort tida
–
spille (med soving)
;
sove over (seg)
–
forsove seg
;
sove ut rusen
i
presens partisipp
:
ikkje kome sovande til noko
–
ikkje utan hardt arbeid
vere dorsk, sløv
;
følgje dårleg med
Døme
sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
lova har sove sidan 1930
dovne bort
Døme
armen min søv
Faste uttrykk
sove inn
sovne, døy
sove på
tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
sove ut
kvile, styrkje seg med soving
Artikkelside
sløv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
dansk
eigenleg
same opphav som
I slø
Tyding og bruk
slø
(
1
I
, 1)
svekt,
veik
(
2
II)
Døme
ha sløvt syn
;
vere gammal og sløv
dorsk
,
lat
,
likesæl
Døme
sløve elevar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100