Nynorskordboka
inerti
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein inerti | inertien | inertiar | inertiane |
Opphav
av latin inertia, av iners; jamfør inertTyding og bruk
- det å vere dorsk;
Døme
- det er ein viss interti i samfunnsutviklinga
- i fysikk: tregleik (2)