Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
barne
barna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
barna
;
av
barn
Tyding og bruk
gjere gravid
få, fø barn
Artikkelside
barn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barn
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
avkom etter menneske i første leddet
;
unge
Døme
få barn
;
foreldre og barn
foster
(1)
;
nyfødd barn
Døme
fø eit velskapt barn
;
det står bra til med mor og barn
person som ikkje er
vaksen
(1)
;
person som ikkje har nådd
myndigalder
Døme
uskuldig som eit barn
;
av barn og fulle folk får ein høyre sanninga
;
filmen er ikkje tillaten for barn
person i forhold til ei trus- eller åndsretning
Døme
Guds barn
som etterledd i ord som
blomsterbarn
soknebarn
umogen, naiv person
Døme
han er eit stort barn
Faste uttrykk
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
gjere med barn
gjere gravid
gå med barn
vere gravid
ikkje mors beste barn
person med tvilsam karakter
Israels barn
jødane
kjært barn har mange namn
same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
like barn leikar best
folk som liknar kvarandre, går best saman
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
vere berre barnet
vere svært ung
vere med barn
vere gravid
Artikkelside
glede
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleði
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
kjensle av å vere glad og tilfreds
;
lykke, hygge, velnøye, frygd
Døme
gråte av glede
;
eg gjer det med glede
;
vere til glede for andre
;
dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger
;
mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
noko som skaper
glede
(
1
I
, 1)
Døme
livet byr på mange gleder
;
barna er den største gleda vi har
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
raud strek
Tyding og bruk
Sjå:
raud
,
strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
Døme
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
Døme
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
Artikkelside
redd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Tyding og bruk
som kjenner frykt
;
ottefull, skremd, fælen
Døme
vere livande redd
;
gjere barna redde
;
den redde mannen
;
eg er redd du ikkje får det til
Faste uttrykk
vere redd for
ottast
dei er redde for ein overdriven reaksjon
ha omsut for
;
vere varsam med
ho er redd for pengane sine
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
oppsede
oppseda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i
;
oppdra
,
sede opp
Døme
oppsede barna til gagns menneske
brukt som adjektiv:
lærebøker med ein oppsedande verknad
Artikkelside
plaske
plaska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om vatn eller anna væske: slå mot noko så det sprutar og lagar lyd
Døme
regnet plaska ned
vere i rørsle i vatn så det sprutar og lagar lyd
Døme
barna plaska i vatnet
Artikkelside
overrasking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli overraska
Døme
få seg ei overrasking
hending eller ting som overraskar
;
uventa hending eller ting
Døme
ei framsyning med mange overraskingar
;
ha med ei overrasking til barna
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100