Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vendetta

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin vindicta ‘hevn’

Betydning og bruk

opprinnelig om eldre forhold på Korsika og Sicilia: blodhevn

blodhevn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drap til hevn for drap på en slektning;

jamfør vendetta

Eksempel

blodhevn ble praktisert i det gamle ættesamfunnet