Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

varme 2

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

Faste uttrykk

  • varme opp
    1. tilføre varme
      • varme opp et rom;
      • maten er varmet opp
    2. forberede seg til en kroppslig aktivitet
      • hun varmet opp med knebøy;
      • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
    3. spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
      • de skal varme opp for Deep Purple

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’

Betydning og bruk

  1. som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
    Eksempel
    • elektrisk oppvarming;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk ladning;
    • elektrisk gjerde;
    • elektriske artikler
    • brukt som adverb:
      • boligene varmes opp elektrisk
  2. i overført betydning: intenst, spent
    Eksempel
    • stemningen var elektrisk;
    • samspillet mellom de to var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter virker;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gi elektrisk støt
  • elektrisk stol
    apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
  • elektrisk støt
    brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen

vedkomfyr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komfyr som varmes opp med ved (1, 2)
Eksempel
  • kjøkkenet på setra har vedkomfyr og jerngryter

ystekjele, ystekjel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjele som melken varmes opp i under ysting;
jamfør ystegryte

termoplast

substantiv hankjønn

Opphav

av termo-

Betydning og bruk

plast som blir myk eller smelter når den varmes opp;
til forskjell fra herdeplast

bøyning, bøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøyd
    Eksempel
    • gjøre noen bøyninger hver morgen;
    • materialet må varmes opp for å få til bøyningen
  2. i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting;
  3. i språkvitenskap: måte som et ord kan bli bøyd (3 på;
    system av de formene et ord kan få når det blir bøyd;
    Eksempel
    • øve på bøyning av sterke verb