Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utrette

verb

Opphav

av lavtysk utrichten

Betydning og bruk

gjøre, klare, makte

Eksempel

ikke kunne utrette stort;
få utrettet mye

faktotum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin fac ‘gjør’ og totum ‘alt’

Betydning og bruk

person som utretter alt;

uunnværlig hjelper;