Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdes på)
    Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • på glatt underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schliesch

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk på

stumpete, stumpet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gaupa har stumpete hale
  2. som beveger seg ujevnt og støtvis
    Eksempel
    • bilen er stumpete over ujevnt underlag

underbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. oppbygd underlag under en bygning;
    Eksempel
    • brua har en solid underbygning
  2. i overført betydning: grunnlag, fundament (2)
    Eksempel
    • prosjektet mangler en teoretisk underbygning

gi etter

Betydning og bruk

Se: etter, gi
  1. om underlag: svikte (1)
    Eksempel
    • isen gav etter under ham;
    • bjelkene gav etter
  2. om person: føye seg, vike
    Eksempel
    • gi etter for fristelsen;
    • til slutt gav foreldrene etter

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar

stå på kne

Betydning og bruk

ha ett eller begge knærne mot et underlag;
Se: kne

drive seg

Betydning og bruk

Se: drive
  1. presse seg selv til å gjennomføre;
    arbeide hardt
    Eksempel
    • de driver seg selv til døde;
    • jeg drev meg selv stadig videre
  2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
    Eksempel
    • de drev seg fram over isen