Avansert søk

499 treff

Bokmålsordboka 499 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • stoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke på bunnstoff på fartøy

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Eksempel
    • et trekk av rein
  3. noe som drar eller haler noe framover;
    Eksempel
    • trekket er ute av drift
  4. valg eller handling til egen fordel;
    Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • gjøre et genialt trekk;
    • et overraskende trekk
  5. noe som kjennetegner noe eller noen;
    Eksempel
    • et typisk trekk ved noen;
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et viktig trekk ved utviklingen;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. måte å framstille noe på
    Eksempel
    • beskrive noe bare i grove trekk;
    • jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
  7. det å trekke fra eller sette ned;
    Eksempel
    • få trekk i lønnen;
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekker noe
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen

oksidant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed blir redusert selv;

oksidasjonsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed blir redusert selv;

redoksreaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet sammentrukket form av reduksjon og oksidasjon

Betydning og bruk

kjemisk prosess der én eller flere elektroner går fra ett stoff, reduksjonsmiddelet, til et annet, oksidasjonsmiddelet

oksideringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed selv blir redusert;

kontrastmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff som føres inn i kroppen ved medisinsk bildediagnostikk for å øke kontrasten

staffere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av italiensk stoffa ‘stoff’

Betydning og bruk

dekorere med malte figurer og lignende;