Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skribent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

forfatter, særlig av essay og avhandlinger eller artikler i dagspressen
Artikkelside

publisist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skribent (i avis eller tidsskrift)
Artikkelside

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfatteren Hans E. Kinck (1865–1926)

Betydning og bruk

person som kommer seg fram ved hjelp av slurvete skriverier og halvsannheter;
brukt spøkefullt som betegnelse for skribent eller journalist
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside

litterat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘lærd, boklig dannet’, av littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

person som arbeider med litteratur;
skribent, forfatter
Artikkelside

kompilator

substantiv hankjønn

Uttale

kompilaˊtor, i flertall kompilaˊtorer; kompilatoˊrer

Opphav

fra latin; i betydningen ‘program som kompilerer’ av engelsk compiler

Betydning og bruk

  1. skribent som kompilerer
  2. oversettelsesprogram for datamaskiner, som oversetter fra et høynivåspråk til maskinkode;
    til forskjell fra assembler
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrive – livnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehuset – gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historie – også: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen – hans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

vinkelskriver

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tvilsom sakfører
  2. tarvelig skribent
Artikkelside

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Betydning og bruk

skribent som har sin egen faste spalte i avis eller tidsskrift
Artikkelside

spalte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. vertikalt felt på bok- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
    • liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
      • bridgespalte, spørrespalte;
      • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen
Artikkelside
Side 1 av 2