Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

sjøfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel på sjøen;

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim eller  maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder eller er knyttet til hav, strand eller sjøfart
Eksempel
  • maritimt personell;
  • ta en maritim utdanning;
  • Norges maritime forbindelser

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

trade

substantiv hankjønn

Uttale

treid

Opphav

fra engelsk ‘handel’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være gammel i traden
  2. sjøfart med handelsvarer
    Eksempel
    • skipet gikk i trade på Kina

sjøfartsnæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sjøfart som næring (3)

sjøbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. næringsvei eller yrke som har med sjøen å gjøre;
    fiske og sjøfart
    Eksempel
    • drive sjøbruk
  2. utstyr som trengs for å drive fiske

sjøfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som har sjøfart til yrke

innenriks, innariks

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller foregår innenfor et lands grenser
Eksempel
  • innenriks sjøfart

nautikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nautisk

Betydning og bruk

lære om sjøfart, særlig navigasjon

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Betydning og bruk

person som har sjøfart til yrke

sjørett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

  1. rettsregler som gjelder for sjøfart
  2. domstol som dømmer i sjøfartssaker