Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rappellere

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter;

jamfør rappellere