Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
rangler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en som
rangler
(
3
III)
;
ranglefant
Artikkelside
rangle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage skramlende eller ringlende lyd
;
skramle
,
ringle
(
2
II)
Artikkelside
rangle
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
rusle omkring
;
reke
(
3
III)
,
streife
(1)
Eksempel
kyr som rangler over jordene
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Eksempel
de ranglet hele natta
Artikkelside
rangel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
rangle
(
3
III
, 2)
;
voldsom festing med alkohol
;
svir
(1)
Eksempel
gå på
rangel
Artikkelside
rangel
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rangle
(
3
III)
Betydning og bruk
lang, mager person
;
magert dyr
skjelett,
beingrind
;
jamfør
beinrangel
Artikkelside
rangle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rangle
(
2
II)
Betydning og bruk
leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det
Artikkelside
svirebror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person en ofte er ute og
drikker
(
3
III)
og
rangler
(
3
III)
sammen med
Artikkelside
ranglefant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som
rangler
(
3
III)
mye
;
ranglepave
;
jamfør
fant
(1)
Artikkelside
ranglepave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som
rangler
(
3
III)
mye
;
ranglefant
;
jamfør
pave
(3)
Artikkelside
heisatur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hei
,
heis
(
s
)
a
interjeksjon og
trolig
av
fransk
çà
‘her, hit’
,
av
hei
(
2
II)
;
av eldre
heisa
‘hei sann’
Betydning og bruk
tur der en slår seg løs, fester og rangler
Eksempel
gutter på
heisatur
for stjålne penger
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100