Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rangler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rangle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage skramlende eller ringlende lyd;

rangle 3

verb

Betydning og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle omkring;
    Eksempel
    • kyr som rangler over jordene
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Eksempel
    • de ranglet hele natta

rangel 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voldsom festing med alkohol;
Eksempel
  • gå på rangel

rangel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rangle (3

Betydning og bruk

  1. lang, mager person;
    magert dyr
  2. skjelett, beingrind;
    jamfør beinrangel

rangle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rangle (2

Betydning og bruk

leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det

svirebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person en ofte er ute og drikker (3 og rangler (3 sammen med

ranglefant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som rangler (3 mye;
jamfør fant (1)

ranglepave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som rangler (3 mye;
jamfør pave (3)

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hei, heis(s)a interjeksjon og trolig av fransk çà ‘her, hit’, av hei (2; av eldre heisa ‘hei sann’

Betydning og bruk

tur der en slår seg løs, fester og rangler
Eksempel
  • gutter på heisatur for stjålne penger