Bokmålsordboka
pave
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pave | paven | paver | pavene |
Opphav
norrønt páfi; av latin papa ‘far’Betydning og bruk
- overhode for den romersk-katolske kirken
- egenmektig person;
- brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
- i ord som
- skrytepave
- somlepave
- mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps
Faste uttrykk
- mer katolsk enn pavensom går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves - pavens skjeggnoe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
flisespikkeri- diskutere pavens skjegg