Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst

pompong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pompon ‘stas, pynt’; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

pyntedusk på militære hodeplagg, møbler og annet
Eksempel
  • en pute med pomponger

prakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

storslått og overveldende framtoning;
herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i all sin prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

surpomp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sur person;

pomp og prakt

Betydning og bruk

overdådig stas;
Se: pomp, prakt
Eksempel
  • de ble feiret med pomp og prakt;
  • en seremoni uten pomp og prakt

tverrpomp

substantiv hankjønn

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

tverr og vanskelig person

pompete, pompet

adjektiv

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

humørløs, sur, treg