plugg
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk ‘tapp’Betydning og bruk
- nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
- som etterledd i ord som
- bananplugg
- ekspansjonsplugg
- teltplugg
- tettvokst person (særlig gutt eller mann)
Eksempel
- gutten var en kraftig plugg
Faste uttrykk
- tenne på alle pluggenebli eitrende sint