Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger

bymøbel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møbel laget i en by og i finere tresorter og utførelse;
    til forskjell fra bondemøbel
    Eksempel
    • gode tilbud på antikviteter og bymøbler
  2. møbel laget for plassering i gate, torg eller park
    Eksempel
    • brostein og bymøbler i spesialdesign;
    • retningslinjer for skilting og bymøbler i sentrum

strategisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller tjener strategien
Eksempel
  • området har stor strategisk betydning;
  • en strategisk plassering

Faste uttrykk

  • strategiske atomvåpen
    atomvåpen som er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
    til forskjell fra taktiske atomvåpen
  • strategiske kjernevåpen
    som rekker over 1000 km og er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
    til forskjell fra taktiske kjernevåpen
  • strategiske våpen
    våpen som brukes for å svekke fiendens krigspotensial

sisteplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plassering som den siste eller dårligste i en konkurranse eller rangering;

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. en rytters kroppsstilling
  2. særlig om kortspillere: innbyrdes plassering
    Eksempel
    • partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
  3. fordeling av kortene mellom spillerne
    Eksempel
    • god sits;
    • vanskelig sits
  4. i overført betydning: situasjon, stilling
    Eksempel
    • ha fordelaktig sits i forhandlingene

uti

preposisjon

Betydning og bruk

  1. brukt om fysisk plassering utenfor et sted;
    i, ute i
    Eksempel
    • ligge uti vannet
    1. brukt som adverb:
      • de er i slekt langt uti
  2. brukt om beveglese i retning av noe eller noen
    Eksempel
    • falle uti vannet
    • brukt som adverb:
      • plumpe uti

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

prioritere ned

Betydning og bruk

gi lavere plassering i en rangordning;

fast ordstilling

Betydning og bruk

plassering av ledd i en setning etter regler i språket;
Se: fast
Eksempel
  • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen