Bokmålsordboka
sits
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en sits | sitsen | sitser | sitsene | 
Opphav
av tysk Sitz; beslektet med sitteBetydning og bruk
- en rytters kroppsstilling
- særlig om kortspillere: innbyrdes plasseringEksempel- partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
 
- fordeling av kortene mellom spillerneEksempel- god sits;
- vanskelig sits
 
- i overført betydning: situasjon, stillingEksempel- ha fordelaktig sits i forhandlingene