Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

pingvin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pingouin, av engelsk penguin

Betydning og bruk

svømmefugl med luffelignende vinger og oppreist gange i ordenen Sphenisciformes

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med love (

Betydning og bruk

bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;