Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

pønske, pønse

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk penser ‘tenke’

Betydning og bruk

sysle med planer om å gjøre noe;

gruble, spekulere

Eksempel

pønske på noe;
pønske ut noe