Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

menge

verb

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

menge seg
ha hopehav med;
være sammen med
menge seg med massene;
han ville ikke menge seg med dem

menge seg

Betydning og bruk

ha hopehav med;

være sammen med;

Sjå: menge

Eksempel

menge seg med massene;
han ville ikke menge seg med dem

gemeng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med menge

Betydning og bruk

jamfør håndgemeng

håndgemeng, handgemeng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘blanding av hender’; jamfør menge

Betydning og bruk

Eksempel

demonstrasjonen endte i håndgemeng