Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

matrikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘livmor, grunnstamme’

Betydning og bruk

offentlig register (1) over fast eiendom

matrikkelskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: eiendomsskatt som er utlignet på grunnlag av matrikkel

matrikulere

verb

Betydning og bruk

innføre i matrikkel
Eksempel
  • matrikulere den uregistrerte grunnen
  • brukt som adjektiv:
    • matrikulert jord

matrise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin matrix; jamfør matrikkel

Betydning og bruk

  1. negativ støpe- eller stanseform til mynter, typografiske tegn, klisjeer og annet
  2. systematisk ordnet symbolskjema
    Eksempel
    • sette opp en matrise

immatrikulere

verb

Opphav

av middelalderlatin immatriculare ‘føre inn i matrikkel’

Betydning og bruk

registrere som student ved universitet eller høyskole
Eksempel
  • hun ble immatrikulert ved universitetet i Oxford